Innholdet i veilederen nedenfor baserer seg på Helsedirektoratets nasjonale veileder for bruk av vanedannende legemidler
Vanedannende legemidler skal hovedsakelig brukes kortvarig. Mye kan gjøres for å redusere feil eller problematisk medisinbruk, og sjansen for at pasienten utvikler avhengighet. Leger bør ha kunnskap om hvordan smerte, søvnproblemer, angst og andre plager kan behandles uten bruk av vanedannende legemidler. Det er aldri for sent å gå over følgende sjekkliste, selv om man er i et nedtrappingsforløp.
Gå til nedtrappingskalkulatorFør legen tar stilling til behandling med vanedannende legemidler bør en rekke forhold kartlegges uavhengig av om dose skal økes, opprettholdes eller trappes ned. Slik kartlegging kan ta tid, gjerne over flere konsultasjoner. Mens kartlegging og planlegging av nedtrapping pågår kan stabilisering av legemiddelbruk være aktuelt.
Gå til nedtrappingskalkulatorBehandling med vanedannende legemidler skal skje etter en klar plan. Spesielt ved nedtrapping etter langtidsbruk bør pasienten få være med når planen skal legges. Legen må sikre at behandlingen er trygg, og samlet sett til beste for pasienten.
Gå til nedtrappingskalkulatorOppfølgingen av pasienten blir som regel best når pasienten møter opp fysisk til en konsultasjon. Den nasjonale veilederen inneholder flere klare anbefalinger om dette, og spesielt når tilstanden har antatt lang varighet: “Dette for å sikre en godt klinisk forankret medisinsk vurdering av pasientens behov, tilstand, samt uønskede bivirkninger og risiko for vanedanning. Pasienten vil ofte være i en krevende livssituasjon og ha nytte av tett oppfølging.”
Pasienten vil ofte være i en krevende livssituasjon og ha nytte av tett oppfølging.”
Der pasienten ikke vil møte personlig til konsultasjon nevnes som en situasjon der legen skal vise særskilt aktsomhet med ordinering av vanedannende legemidler.
Dersom pasienten ikke møter til konsultasjon kan det være aktuelt å sende et brev eller elektronisk melding med videre behandlingsplan. Legen kan også kontakte pasienten via telefon og forhøre seg om hva årsaken er til at pasienten uteble til timen, og sette opp ny time innen kort tid.
Det er som regel lurt å ha hyppige støttesamtaler underveis i nedtrappingen, for eksempel hver andre uke. Også etter at pasienten er ferdig med nedtrappingen, kan det gå flere uker med tilpasning, der det er vanlig å ha tilbakevendende ubehag som veksler med symptomfrie dager.
Følelser som tidligere har vært dempet, kan også komme sterkere frem. Dette kan gjelde både behagelige og ubehagelige følelser. En eventuell kognitiv svikt vil som regel gradvis bedre seg over flere måneder.
Dersom pasienten bruker flere benzodiazepiner og/eller z-hypnotika kan det være hensiktsmessig å konvertere til én type. Diazepam kan grunnet lang halveringstid doseres 2 ganger daglig, eventuelt kan Oksazepam doseres 4 ganger daglig. For opioider bør en også vurdere å konvertere til én type, helst et legemiddel med depotformulering.
“Økende doser opioider uten at omfanget av smerter avtar” nevnes i den nasjonale veilderen som en av situasjonene der legen skal vurdere nedtrapping. Det er altså all grunn til å kalle inn pasienten til en helhetlig vurdering.
Varigheten av nedtrappingsperioden er mer avhengig av hvor lenge pasienten har hatt et daglig inntak, enn av den aktuelle dosen. Når varigheten har oversteget et år, kan det være aktuelt å bruke tolv uker som utgangspunkt for medisinsk forsvarlig nedtrapping av benzodiazepiner eller z-hypnotika. For opioider som er brukt over lang tid, kan seks uker være et utgangspunkt, men dette varierer fra pasient til pasient.
Legen skal vurdere funksjons- og arbeidsevne, og om vilkårene for sykmelding er oppfylt. Enkelte yrker kan ha helsekrav der bruk av vanedannende medisiner kan spille inn. Sykmeldingsveilederen oppgir at legemiddelmisbruk ikke er en sykdomsdiagnose og godkjennes ikke alene som sykmeldingsgrunn. Fysisk eller psykisk komorbiditet på den annen side kan gi sykmeldingsgrunn. Ønsker du å lære mer om sykmeldingsarbeid kan du se her.
