Guide til nedtrapping

Steg 1

Forberedelse

1. Informere pasienten om hva legemiddelavhengighet er, særlig om abstinens og toleranseutvikling. Forklare hvorfor det føles som om legemidlet virker hver gang pasienten tar en tablett, selv om det egentlig fører til flere problemer enn det løser. Bruk f.eks formuleringen «slike legemidler kan ha langtids bivirkninger som f.eks økt angst og søvnproblemer, sterkere smerter…».

2. Prøve å motivere pasienten til å bli med på et nedtrappingsforsøk. Forklare at mange pasienter vil ha det bedre uten legemidlet (sove bedre, ha mindre angst eller smerter). Forklare at den eneste måten man kan finne ut om legemidlet er til større plage enn nytte er å trappe ned og være medikamentfri 4-6 uker.

3. Kartlegge nåværende forbruk, både medikamenttyper, doser og frekvens, varighet av daglig forbruk, evt. medikamentfrie perioder. De fleste pasienter varierer medikamentinntaket fra dag til dag avhengig av «dagsform» og situasjon.

Steg 2

Stabilisering

1. Før nedtrappingen starter er det viktig å få blodkonsentrasjonen så stabil som mulig. Dette demper abstinensreaksjonene som kommer. Beregn 1-2 uker der pasienten skal bruke legemidlet etter klokken, ikke etter behov. Dosen regnes gjerne ut som litt mer enn gjennomsnittet av vanlig forbruk, men helst ikke mer enn tilsvarende 3 definerte døgndoser (DDD). Det er viktig å understreke betydningen av denne fasen, mange pasienter sliter med å få til en stabil dosering.

2. Det er ofte hensiktsmessig å konvertere ulike typer benzodiazepiner og z-hypnotica til én type –fortrinnsvis diazepam. Diazepam har lang halveringstid og kan derfor doseres 2 ganger daglig. Alternativt kan en bruke oksazepam 4 ganger daglig. Oksazepam har kortere halveringstid, men som absorberes langsommere. For opioider bør en også konvertere til én type, helst et legemiddel med depotformulering.

Konvertering av benzodiaziner og opioder

Steg 3

Gjennomføring

1. Lag en nedtrappingsplan. Dette gjøres best mot slutten av stabiliseringsperioden. Varigheten av nedtrappingsperioden er i større grad avhengig av hvor lenge pasienten har hatt et daglig inntak, enn av den aktuelle dosen. I ambulant praksis der daglig inntak har vart i mer enn 1 år, vil en ofte velge 12 uker som utgangspunkt for medisinsk forsvarlig nedtrapping av benzodiazepiner/z-hypnotika. For opioider som er brukt over lang tid, kan 6 uker være et utgangspunkt, men dette vil variere fra pasient til pasient. Understrek gjerne at nedtrapping over en slik tidsperiode kan bli ubehagelig, men at det ikke er farlig.

2. I ambulant praksis er det ofte best å ha ukentlige nedtrappingstrinn. Det gir en forutsigbar rytme. Hvis nedtrappingen utløser kraftig abstinens, kan en velge å forlenge enkelt-trinn med 1 uke, men helst ikke mer enn 3 ganger. Dette bør avtales på forhånd. La gjerne pasienten selv bestemme når disse «bonustrinnene» skal brukes. Det er svært viktig at pasienten ikke trapper opp igjen til en tidligere dose. Dette svekker motivasjonen og ødelegger fremdriften.

3. Avtal klokkeslett for doseringen, la gjerne pasienten være med på å utforme fordelingen gjennom døgnet, men tilstreb jevnest mulig blodkonsentrasjon.

4. Bruk nedtrappingskalkulatoren til å regne ut dagsdosene for de enkelte trinnene. Kalkulatoren regner ut doser som gir tilnærmet jevn reduksjon i blodkonsentrasjon, selv om reduksjonen i antall mg er størst til å begynne med. Dette gir minst risiko for abstinensreaksjoner.

5. Hvis pasienten bruker flere ulike legemidler, er det ofte best å trappe ned alle samtidig for å unngå at nedtrappingsperioden trekker ut i tid. Hvis pasienten foretrekker å ta ett legemiddel om gangen, kan dette være et diskusjonstema der pasienten kanskje bør få siste ord.

6. Det kan være lurt å ha hyppige støttesamtaler underveis i nedtrappingen, ikke sjeldnere enn hver 2.uke. Det kan også være en god idé å informere nære pårørende om planen, slik at de evt. kan bidra med støtte underveis.

7. Etter at pasienten er ferdig med nedtrappingen, går det ofte flere (4-6) uker med tilpasning, der det er vanlig å ha tilbakevendende ubehag som veksler med symptomfrie dager. Det er også vanlig at følelser som tidligere har vært dempet, kommer sterkere frem. Dette kan gjelde både behagelige og ubehagelige følelser. En evt kognitiv svikt vil gradvis bedre seg over flere måneder.

Nedtrappingskalkulator